Tekst og foto: Johanna Solstrand
«Metamorfose» er Vida Melkvik Jeddis første diktsamling. Men reisen hennes mot å bli poet, overrasket 25-åringen.
På en krystallklar septemberdag møter vi Vida Melkvik Jeddi på kafe i Lillestrøm. Pent sminket og ikledd naturfarger som står til høstdagen. Vida bærer gullsmykker hun har laget selv. Vi skal snakke om alt som har formet hennes litterære debut.
– Jeg begynte å skrive dagbok om livet mitt, men etter hvert begynte det jeg skrev å ta form som dikt. Jeg tror jeg prøvde å gjøre ordene vakre, forklarer Vida til BY Lillestrøm.
Det ble starten på en fire år lang reise hvor Vida utforsket så vel det vakre som det vonde – og prosessen med å gjøre følelser om til ord.
Naturen ble en viktig inspirasjonskilde for henne.
– Da jeg forsøkte å skrive om følelsene mine, ble det bare dikt. Jeg setter nok lavere forventninger til meg selv når jeg skriver dikt. Det er også noe spesielt med et dikt; det fanger øyeblikket veldig. Alt kan skje der og da.
Magi i naturen
Vida tilbrakte sin barndom i Rælingen, hvor hun gikk på skolene Marikollen og Fjerdingby.
– Det å vokse opp på en liten plass, har nok påvirket meg. Utvalg av mennesker var ikke så stort. Og hvis man er annerledes, som jeg var, føler man veldig på det.
Forfatterspiren bodde i utkanten av skogen på Hektner. Hun brukte mye tid blant trærne. Her lette Vida etter det magiske i naturen; glitter på vannet, magisk lys og spennende insekter med sterke farger. Skogen i Rælingen har inspirert både i diktkunsten og andre kreative utløp.
Med bredt spekter av planter og kontraster i naturen – både det magiske og det røffe – var skogen et ideelt bakteppe for hennes kunstneriske utforskning. Men det mest spesielle med skogen i Rælingen er, ifølge Vida, bergkrystallene:
– Det er rett og slett magisk å kunne ta en neve bergkrystaller rett fra naturen.
Krystallene har også funnet sin vei inn i smykkene hun lager.
Kreativ utforskning
Som 17-åring flyttet hun til Valle i Setesdal for å bli gullsmed. Livet i det lille samfunnet med bare rundt 2.000 innbyggere, førte til at hun tilbrakte mer tid i naturen. Etter å ha fullført gullsmedutdannelsen, gikk ferden videre til Einar Granum Kunstfagskole i Oslo. Der levde hun tre år på Grünerløkka. Men naturen var aldri langt unna.
– Hovedstaden var veldig intens for meg. Heldigvis fikk jeg gå langs Akerselva til skolen hver dag, forteller hun.
Selv om Vida lyser kreativitet og har hatt en rik bakgrunn i håndtverk, var det ikke et selvsagt valg med ordenes vei. Kanskje er det derfor diktene er så pass ærlige.
– Jeg er mer kritisk til smykkene jeg lager. Kanskje fordi jeg har utdanning i flere typer håndtverk. Men jeg har aldri fått noen føringer på diktene mine. Kanskje er det derfor de måtte ut, undrer hun.
Vida har ingen formell utdanning i poesi og har heller ikke lest mange dikt tidligere.
– Jeg ante ikke at jeg skulle bli diktforfatter. Det kom som en overraskelse på meg.
Men det kreative behovet for å uttrykke følelser gjennom ord, drev henne til å skape noe ærlig og rått.
Fra fornekt til aksept
Tittelen på diktsamlingen, Metamorfose, reflekterer både Vidas personlige reise og hennes håp for leserne. Diktene hennes er inspirert av både det vakre og det røffe i naturen. Hun bruker ofte ekstreme værforhold som metaforer i sine poetiske verk.
– Jeg blir inspirert både av det magiske og det som er litt tøffere med naturen. Det kommer an på hvilke følelser jeg vil utrykke. Jeg bruker mye «orkan» i diktene mine – regn og skyer, forklarer Vida.
Hun ønsker å vise leserne at alle følelser, både de gode og de vonde, har verdi og må aksepteres for at man skal kunne vokse som menneske.
Vida deler at hun en periode trodde hun måtte fjerne alt mørke for å ha det bra. Men gjennom å skrive og akseptere sine følelser, fant forfatteren veien til en mer balansert tilværelse.
– Å forstå at det er verdi i alle opplevelser, også de vonde, har vært en viktig prosess for meg. Det vil jeg også vise gjennom boka. Jeg har skrevet meg gjennom prosessen. I begynnelsen er diktene veldig forsiktige. Senere blir de mer rå og får en tydeligere stemme.
Den aksepten føler hun var i takt med boka.
– Da jeg vokste opp, var alver det ideelle for meg; vakre og forsiktige. Men nå er idealet kanskje mer en tøffere, røff skogsalv. Jeg synes det er viktig at spesielt kvinner ser styrken og kraften i seg selv. Det er vakkert at alt ikke trenger å være så vakkert, synes jeg.
– Jeg liker å tenke på metamorfosen som en sommerfugl. Den går gjennom mange stadier. Og om jeg ikke er en sommerfugl ennå, er jeg i hvert fall i puppa, sier Vida med et glimt i øyet.
Hun ønsker at leserne skal kunne kjenne igjen sine egne følelser og opplevelser i diktene hennes. Eller i det minste få en større forståelse for andre mennesker.
– Det som hadde vært veldig fint, er om folk kjenner igjen opplevelsene og følelsene. Og at det kan hjelpe folk med å forstå seg selv bedre. Eller at det de føler, er greit og normalt. Hvis ikke de kan relatere, så kan de kanskje forstå andre mennesker litt bedre, sier Vida.
Ny inspirasjon på Lillestrøm
For et halvt år siden flyttet Vida til Lillestrøm. Hun har funnet seg godt til rette i byen.
– Det føles godt å være her, som et hjem.
Favorittstedene hennes inkluderer turstiene langs Nitelva. Byen gir Vida den balansen hun trenger mellom natur og kultur. 25-åringen føler seg inspirert av omgivelsene.
Vida spent på hva som kommer videre.
– Med denne boka har jeg tømt meg for så mye. «Metamorfose» fikk ut mye grums, reflekterer Vida Melkvik Jeddi.
– Nå er det plass til å skape mer. Jeg er spent på hva det kan bli.
