Tekst: Tore Shetelig
Sofie Nordsveen Hustad kom fra intet og ble norsk mester på 10 kilometer fristil.
– Jeg ønsker å kunne leve av idretten framover. Og jeg har jobbet hardt for å legge grunnlaget for et comeback i verdenscuprenn. Sist gang jeg gikk i World Cup, var i sesongavslutningen i 2015. Da gikk jeg tremila i Holmenkollen, forteller Sofie til BY Lillestrøm.
Takket være frapperende skøyteteknikk på det tunge føret, sto Sofie øverst på seierspallen da NM-rennet var over. Mange års motgang var endelig slutt for 27-åringen fra Leirsund på Nedre Romerike.
Juniormesteren fra 2015 i Almaty vant 10 kilometer skiathlon foran tyske Victoria Carl og svenske Ebba Andersson. De to sistnevnte løperne har vært i rampelyset hele tiden siden – mens Sofie forsvant i tåka.
– Hva skjedde?
– Det har vært mange tunge år med overtrening, kyssesyke og komplisert armbrudd etter å ha trynet på rulleski i 2021. Det ble flere operasjoner for å reparere brudd i både armen og hånden. Men nå er jeg tilbake. Jeg har heldigvis “gullfisk-hukommelse”. Jeg er flink til å legge den vonde tiden bak meg og se framover.
– Jeg glemmer alle de dårlige rennene og tar heller med meg det som er bra, sa Sofie Nordsveen Hustad til media på Beitostølen.
Ekte idrettsglede
Det var gøy å oppleve den ekte idrettsgleden Sofie viste da det var klart at hun hadde skrevet seg inn med gullskrift i historiebøkene til norsk langrenn.

På forhånd var målet en topp fem-plassering. Men utover i rennet følte hun seg bare bedre og bedre. Sofie lurte på om hun hadde startet for hardt, men hun holdt helt inn. I mål var hun 32 sekunder foran Julie Bjervig Drivenes fra Lommedalen IL.
Fikk litt sjokk
– Jeg fikk litt sjokk da jeg hørte sekunderingene og tenkte “hva skjer?” Det føltes helt vilt ut. Og etter at løpet var avgjort, ble jeg enda mer sjokka. Jeg har alltid trua, men gull var ikke det som sto lengst framme i pannebrasken før rennet.
– Hva gjør du når du skal koble av fra trening og renn?
– Jeg spiller jatzy. Det høres vel ut som jeg er 80 pluss, men det er faktisk veldig gøy. Når jeg spiller jatzy, gjerne sammen med venner jeg har hatt helt fra førsteklasse på barneskolen, får jeg tømt hodet skikkelig. Det er ikke så mye tenking som skal til når terningene triller.
Annen effektiv avkobling for Sofie, er det hun kaller dårlige realityserier.
“Alle elsker David” og “The Real Housewives of Beverly Hills” er to eksempler på det jeg liker å se på. Litt harry, synes sikkert noen. Men jeg liker det, smiler den humørfylte brunetten.
Hun forteller om hyggelige stunder som bonustante for barna til to av venninnene sine:
– Det er veldig koselig å være sammen med Josefine og Edvin. De er barna til venninnene mine, Rikke Sofie Thoen og Emilie Luther.

Tjue i “hue”
Sofie kom inn på Team Elon Oslofjord foran denne sesongen. Der er hun eldst på laget.
– Vi har et ganske ungt lag. Jeg blir jo snart 28 år, men føler meg yngre både i kropp og hode. I “hue” er jeg ikke mer enn 20, ler Sofie.
Hun legger til at jentene på laget lærer mye av hverandre og at miljøet er veldig godt. Dessuten er Sofie veldig godt fornøyd med treneren, Ånund Bygland.
– Han er superflink, sier hun om mannen fra Høydalsmo.
Når Sofie skal variere treningen på egenhånd, har hun flotte treningsforhold i fjellheimen rundt familiehytta, som ligger i Vang i Valdres.
Roser foreldrene
Sofie framhever også betydningen til både mamma, Mai Britt Nordsveen Hustad, og pappa, Arild Hustad. De er alltid der til hjelp og støtte. Ikke minst økonomisk. Dermed kunne hun fortsette å satse på langrenn mens motgangen var på det verste.
– Pappa er jo trønder, og som halvt trønder har jeg arvet mye tæl fra han. Dessuten er pappa veldig flink med smøring av ski. Han stå på med skiene både sent og tidlig. Der har han lært mye av en annen trønder; Åsmund Sæther. Det var dessuten Åsmund som fikk meg over til å gå til Salomon. Han er en fantastisk fin fyr og fant et skipar som passer perfekt for meg.

Farmor er viktig
Sofie vil gjerne fortelle litt mer om innsatsen til Arild pluss si noe pent om farmoren sin:
– Pappa tilbringer utallige timer med skiene mine i smøreboden hos farmor. Hun heter Solrunn Hustad, men går bare under kallenavnet Nanna. Hun er også veldig viktig for meg. Nanna er min siste gjenlevende besteforelder, og hun er en av mine beste støttespillere i livet. Jeg har alltid hatt et veldig nært forhold til mine besteforeldre, forteller Sofie.
Mistet kontrakten
– Hjelpen fra Åsmund var gull verdt, fordi jeg sto uten kontrakt med noen skifabrikk. Jeg hadde kontrakt med Fischer, men mistet den, forståelig nok, på grunn av manglende resultater over en lang periode. Skiene jeg er utstyrt med nå, er lette å føre. Både i klassisk og skøyting, forteller Sofie.
Etter å ha begynt med langrenn i barndomsklubben Leirsund, fortsatte ferden til Frogner IL.
– Så ble det Nes IL, sammen med Weng-søstrene. Der var det et flott treningsmiljø. Inspirasjonen til ekstra satsing fikk jeg der på Årnes. I 2018 meldte jeg overgang til Kjelsås IL. Der er det et flott jentemiljø, som jeg gjerne ville være en del av. Miljøet der betyr veldig mye for meg. Særlig trener jeg mye sammen ned Nora Sanness.
– Hvor mye trener du i året?
– Rundt 900 timer. Året før der lå jeg på cirka 700 timer. Jeg har hatt en fin sesongoppkjøring med kun et lite treningsavbrekk på halvannen uke.

Elsker Leirsund
Selv om Sofie går for en osloklubb og studerer journalistikk i hovedstaden, bor hun fortsatt hjemme på Leirsund. Stedet ligger åtte kilometer nord for Lillestrøm og har 1.465 innbyggere. Avstanden til Oslo er 27 kilometer.
– Jeg elsker Leirsund. Det var et veldig fint og trygt sted å vokse opp. Lite og oversiktlig, men samtidig sentralt på Østlandet. Det er kort vei til marka. Skolen vi gikk på, Asak skole, hadde ti trinn, men var likevel ikke for stor. Det var en super skole å gå på. Jeg har fortsatt venner fra førsteklasse.
Sofie begynte tidlig med ski, godt inspirert av bror Jørgen. Han er tre år eldre, og Sofie ville gjøre som ham.
– Hva liker du best av skøyting og klassisk?
-– Bunnivået mitt er høyere i skøyting enn i klassisk, sier jenta som er en typisk distanseløper.
Lager all maten
Et annet tema som ofte er aktuelt for Sofie for avkobling, er matlaging.
– Jeg lager all mat hjemme. Jeg elsker å lage mat til familien. Særlig taco, tikka masala, kyllinggryte, red curry kyllinggryte og ørret med sursøt saus.
Apropos mat, skrev Sofie nettopp om mat og spisevegring i sin bacheloroppgave i journalistikk.
– Jeg tar utgangspunkt i Dagbladets artikkelserie som heter “En syk skinasjon”, forteller hun.
Serien i Dagbladet kom i stand ved at avisen i 2020 fikk et anonymt tips om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan – også nedover i klassene i norsk langrenn. I ett år gravde avisen i teamet, og det førte til historier om dystre ekspertfunn på dette viktige feltet i den norske nasjonalidretten.
FAKTA:
Sofie Nordsveen Hustad
Født: 26. november 1996
Klubb: Kjelsås IL
Bor: På Leirsund
Sivil status: Single
Utdannelse: Wang Toppidrett, Oslo. Studerer journalistikk ved Oslo Met
Høyde: 172 cm
Favorittrett: Inderøysodd
Musikksmak: Listepop og russemusikk til trening
Podcast-favoritt: “Enkel servering”
Skeier ut med: Rosinboller fra Joker på Ryfoss
Meritter:
Gull i NM på Beitostølen 2024 (10 km friteknikk)
Sølv på stafetten med Kjelsås IL. Sigrid Leseth Føyen og Nora Sanness utgjorde resten av laget.
Juniorverdensmester i 2015 i Almaty i Kasakhstan. Tok gull i både 10 km skiathlon og stafett sammen med Tiril og Lotta Udnes Weng og Julie Myhre.
Junior-NM: Stafettgull i 2015 i Hommelvik for Akershus skikrets. Stafettgull i 2013 på Lillehammer.
Sølv i 2015 i Hommelvik klasse 19/20 år i 15 km friteknikk