En ny omfattende studie viser hvordan helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og rammer marginaliserte grupper.
Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt – fra falske påstander om at HIV er menneskeskapt til myter om at COVID-19-vaksiner inneholder mikrobrikker. En grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter – særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Forsterker ulikhet og helsefare
Professorene Adnan og Sezer Kisa, tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet, gjennomgikk 1792 studier globalt og analyserte 25 studier som oppfylte strenge forskningskriterier. De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling, men også bidrar til angst, depresjon og generell mistillit – særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.
– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer Kisa, professor ved OsloMet.
Sosiale medier som drivstoff
Studien fremhever den sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier. Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold – og feilinformasjon sprer seg ofte raskere enn verifiserte fakta.
– Under Zika- og COVID-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier Adnan Kisa, professor ved School of Health Sciences ved Høyskolen Kristiania.
Ifølge studien har enkelte helseinfluensere på plattformer som Instagram brukt vaksineskepsis som kommersiell strategi, mens ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk.
Tiltak finnes, men må tilpasses
Forskerne peker på flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:
- Forebyggende informasjonskampanjer som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon
- Økt mediekompetanse
- Bedre vitenskapelig forståelse
– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Kilde:
Kisa, A., & Kisa, S. (2025). Health conspiracy theories: A scoping review of drivers, impacts, and countermeasures. International Journal for Equity in Health, 24(1), 93. https://doi.org/10.1186/s12939-025-02451-0