Tekst: Per-Espen Løchen
En ensom pult på første rad ble stående tom. Sju år unge John fikk gå tre måneder i første klasse ved Sagdalen skole før han ble offer for nazistenes grusomme drapsmaskin.
John Charles Davidsen var en jødisk gutt født i Skedsmo. Sjuåringen vokste opp i Guldalsgaten 8 på Strømmen, senere kjent som Aunåshuset, sammen med mor, far og fire søsken.
I dag er en snublestein utenfor Skolegata 1 og en minnetavle gitt av medelevene hans det eneste som er igjen.
I august 1942 begynte John i klasse 1a på Sagdalen skole under klasseforstander Joveig Fjelds trygge vinger. Foreldrene var opprinnelig fra Russland og kom til Norge i 1912. De bodde noen år i Trondheim før de flyttet til Strømmen.
Den endelige løsningen
Den såkalte Krystallnatten til 10. november 1938 ble jødiske synagoger og butikker over hele Tyskland rasert og satt i brann. Dette anses av flere som starten på jødeforfølgelsene.
Målet var den såkalte Endlösung – den endelige løsningen – på nazistenes «jødespørsmål».
Da krigen brøt ut på kontinentet i 1939, var det trygt i Norge. Men altfor snart var også vårt land en del av nazistenes erobringer. Hakekorset vaiet over Norge fra april 1940 til mai 1945.
Altfor mange nordmenn meldte seg inn i Nasjonal Samling og støttet Quisling-partiets sak under okkupasjonen. Enkelte av disse nordmennene bidro aktivt til de norske jødenes skjebner.
I januar 1942 startet jødeforfølgelsen i Norge for alvor. Alle norske jøder måtte møte opp på nærmeste politikammer og få stemplet en «J» i passet sitt.
Dramaet ved Skjeberg
22. oktober 1942 oppsto en svært dramatisk situasjon på toget mot Halden. En flyktninggruppe med ni jøder ble oppdaget av en nazivennlig, norsk politimann. En av motstandsmennene som fulgte flyktningene på veien til frihet i Sverige, skjøt grensepolitimannen og rømte toget sammen med to av jødene.
I de nazifiserte avisene ble hendelsen slått stort opp. Jødeduoen fikk skylden for drapet.
Politidrapet for 82 år siden utløste en massiv, tysk aksjon over hele landet som hadde til hensikt å tømme Norge for jøder.
772 norske jøder ble sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer. Bare 34 av dem kom tilbake med livene så vidt i behold. 83 av de drepte var barn.
Rundt seks millioner europeiske jøder ble drept – fordi de var jøder.
Arrestasjonene startet mandag 26. oktober 1942 – senere kalt «den norske krystallnatten». Alle jødiske menn over 15 år ble arrestert. To dager senere ankom hovedinnrykket med jøder til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg og Bredtveit fengsel i Groruddalen nord for Oslo.
Etter at også kvinner og barn ble anholdt og bortført fra sine hjem nøyaktig en måned senere, gikk ferden videre med det fordømte fangetransportskipet DS «Donau» til polske Stettin.
Sendt rett i døden
Ved ankomst Auschwitz 1. desember, måtte de aller fleste marsjere rett i «dusjen». Der ble de stuet sammen med hundrevis av andre mennesker. I stedet for rent vann, ble bunkeren fylt med giftig blåsyregass fra Zyklon B – varemerket for et middel mot skadedyr.
John Davidsen var blant dem. Han døde i gasskammer sammen med sin mor og søster denne dagen. John fikk sju år, en måned og tre uker på jorden.
Hele hans familie ble tilintetgjort.
Den yngste av de drepte norske jødene var en fire måneder ung baby.
Ondskap av et ubeskrivelig format var satt i system. Helt umulig er det å sette seg inn i hvordan det var for barna å bli brutalt hentet ut av sine trygge hjem, for så å bli drevet som kveg inn i den mørke dørkenen på DS «Donau».
Kun i korte øyeblikk på ferden til tilintetgjørelsen, fikk de se dagslyset. Så ble det slukket for alltid. Jødiske barn, kvinner og menn ble stuet sammen i skipets lasterom. Der var det i tillegg en forferdelig stank av oppkast og avføring.
Alle eldre, arbeidsuføre menn, kvinner og barn som kom med tog til Auschwitz, ble sendt direkte i gasskamrene.
Samtidig rømte over tusen jøder og personer med jødisk opphav over grensen til Sverige. De ble godt hjulpet av motstandsgrupper og frivillige – såkalte kurerer eller loser.
Da de jødiske familien var deportert, ble verdisakene deres auksjonert bort, eiendommene og forretningene konfiskert. Mye av verdiene havnet i hendene på NS-sympatisører samt politi- og fangeleir-ansatte.
