Tekst: Bendik Berntsen
«Du går aldri aleine til Åråsen
en gul og svart patriots mektige hjem
der minner blir skapt, igjen og igjen
du går aldri aleine til Åråsen»
Drømmen startet med 200 kroner. Året var 1930, og et dypt ønske var et eget stadion for Lillestrøm. Formann Erling Nicolaysen var talspersonen for det optimistiske målet. Klubben i hans hjerte hadde til da spilt på flere forskjellige idrettsplasser i og rundt byen.
Først på Jensebergstranden, også kalt «Hesteryggen», da Lillestrøm Sportsklubb ble stiftet i 1917. Arenaen ble imidlertid også brukt av naborivalen Norrøna fra Strømmen. Baneforholdene, som i beste fall kan kalles brukbare selv på den tiden, gjorde at endringer ble fattet i 1920.
Lillestrøm Kommunale Idrettsplass på Vigernes så endelig dagens lys og ble LSKs hjem de kommende årene. Men var det virkelig et «hjem» så lenge banen ikke ble eid av klubben selv?
De 200 kronene holdt håpets lys tent. Men annen verdenskrig krevde mye, og for LSK var det intet unntak. I 1945 var bankkontoen skrapet ned til stusselige 2 kroner og 53 øre. Beløpet tilsvarer en femtilapp i dagens kurs.
Prosjektet sto på bar bakke – eller mer presist; på myrlendt brakkmark.
Visjonen blir virkelighet
2. juni 1947 var dagen da planen skulle få et nytt kapittel. En banekomité ble oppnevnt med Kolbjørn Halvorsen i spissen. Oppgavene var mange og problemene likeså. De fleste dro på smilebåndet og ristet på hodet da klubben planla å kjøpe området rundt Knut Sørums gård.
Bakken var nemlig på myrlendt brakkmark. Dessuten var prislappen på prosjektet hele 150.000 kroner. Beliggenheten var likevel optimal, og på en generalforsamling stemte 117 medlemmer for og kun sju imot det vågale oppkjøpet.
19.000 gratis arbeidstimer senere var skogen ryddet, 450 sandlass hentet og en 65 x 115 meter gressmatte lagt.
Åråsen Stadion sto klar for aller første gang.
De første 90 minuttene
Storgaten flagget stolt da arenaen tok imot flere tusen spente Lillestrømtilhengere 7. juli 1951. Mellom alle heia-ropene kunne man høre ungdomskorpset spille for fullt. De grå skyene som hadde okkupert himmelen hele formiddagen, hadde blåst bort og badet stadion i sol.
De fire tøffe årene før stadion var klar, var glemt. Solens optimisme rommet nå de 6.000 tilskuerplassene på og utenfor tribunene. Og det var Sarpsborg som skulle feies av det nylagte gresset.
Kun tre minutter skulle det ta før tidenes første mål kom på Åråsen. Det ble scoret av Arne Aaserød og tegnet 1-0 feil vei på tavla. I det 30. minutt scorte Gunnar Lund til «Fuglas» store begeistring.
Bak all hjemmejubel lå bevisstheten om at Sarpsborg egentlig hadde dominert det rykende ferske hjemmelaget før pause.
En peptalk sendte nye krefter ut på den nye banen. Det dominerende spillet forble på den samme siden av banen, dog denne gangen av LSK. Odd Karlsen sendte elegant hjemmelaget i ledelse 2-1 etter et nydelig innlegg av Bjørn Jacobsen.
Men kampen ble ikke historisk uten en thriller av en avslutning. Naturlig nok scorte sarpingene igjen, og Lillestrøm måtte ty til alle midler for å servere en suksess til historiebøkene.
Tre minutter førs slutt kom Bjørn Jacobsens seiersmål. Det sikret seier i tidenes aller første kamp på Åråsen.
Fra lys til dyster skygge
Fredag 7. april 1967 ble klubbhuset på Åråsen rammet av en brann. Skadene ble omtalt som totale. 12 tonn med papir gjorde at flammene ikke sluknet før mange timer senere.
Selv om bygningen var forsikret, gikk 15 fotballer, fire målnett og en rekke andre verdier tapt i flammene.
Restene av bygningen ble revet. Det ga plass for et nytt klubbhus, som sto klart allerede året etter.
I løpet av året skulle Åråsen få kjenne på flere utfordringer. Statens Veivesen planla nemlig en vei som skulle bygges der banen lå. Hadde det ikke vært for at disse planene aldri ble gjennomført, ville midtstreken på dagens Åråsen ha vært erstattet med asfalt.
Heldigvis for de gule ble det ikke slik. Det var i stedet flere oppturer i vente.
Åråsen som vi kjenner den
I slutten av 1973 ble planer om en sittetribune på langsiden vedtatt av klubbstyret. Med sine 1.056 plasser, dekket den to tredjedeler av banens lengde, og tribunen ble utvidet året etter. Dette var bare starten på noe større.
Året etter var det nemlig «kanarifugla» som fløy høyest med opprykket til 1.-divisjon. Sittetribunen ble utvidet med 352 nye plasser og strekte seg over hele banens lengde. På den andre siden av det grønne gresset kom to store ståplasstribuner.
Historien med god dugnadsånd fortsatte. Flere titalls behjelpelige ildsjeler fikk gjort det nødvendige arbeidet før serien startet.
Noen år senere ble sittetribunen flyttet til den øvre kortsiden ettersom en ny og moderne sittetribune skulle inn. Kapasiteten var hele 3.700 plasser, og den ble ferdigstilt i slutten av 1978. I dag heter denne delen Park & Anlegg-tribunen.
Lillestrøm ble med det første klubb i Norge til stolt å kunne tilby plastseter til sine tilreisende gjester. I dag har stadion en kapasitet på 10.540 tilskuere. Publikumsrekorden er fra 2002 mot Vålerenga og lyder 13.652 tilskuere.
En drøm i oppfyllelse
De neste par tiårene ble arenaen bygd ut ettersom økonomien strakk til. Stadig flere selskaper i næringslivet begynte å leie seg inn på stadion. Men først ved årtusenskiftet ble drømmen fra 1930 på alvor oppfylt. Åråsen Stadion AS fikk sin oppstart, og eier ble Lillestrøm Sportsklubb.
Omsider var det klart for å realisere Åråsen Stadion slik vi kjenner den i dag. I 2000 kom DNB-tribunen, i 2001 Legea-tribunen og i 2002 RB-tribunen.
Nesten 100 år etter ar drømmen slo rot, er LSK Norges tredje beste forballklubb gjennom tidene. Åråsen ble i 2021 kåret til Eliteseriens beste stadionanlegg. Og best av alt; den er eid av klubben.
Alt fra to kroner og 53 øre.
«Du går aldri alene til Åråsen».
