Tekst og foto: Rune Langnes
-Ei hand å holde i, synger artisten Jørn Hoel. Det er nettopp det mye av Ellen Bakke sin jobb handler om. På flere måter.
-Den største glede man kan ha, er å gjøre andre glad, synes å være livsmottoet til Ellen Bakke. Hun er grunnlegger og daglig leder i den frivillige organisasjonen “Hjelpende hender”, som driver med veldedighet. I fjor ble hun kåret til “Årets romeriking”. Nå før jul går mye av tiden med til å pakke julemat og julegaver til mennesker med en utfordrende hverdag. Noe organisasjonen gjør hver jul, og som dem deler ut gratis.
Dyrtid
Det er dyrtid i Norge. Noe mange har fått kjenne på. For eksempel betyr det økte strømpriser, dyrere mat og høye renter. Dermed blir det mindre å rutte med økonomisk. Ikke minst rammer det kanskje aller hardest de som har lite fra før. Men det finnes hjelpetilbud ikke alle er klar over. Vi tok derfor turen til en hjelpeorganisasjon i Romerike, med adresse Hvamstubben 14, i Skjetten. Nå før jul er det ekstra mye å gjøre her. Men det er ingenting å utsette på innsatsviljen.
-Litt krevende til tider? Ja, så absolutt!, konstaterer Ellen Bakke i “Hjelpende hender” med et smil.
-Hva var motivasjonen din for å starte en hjelpeorganisasjon?
-Det gir meg en god følelse å hjelpe andre. Også er det rett og slett blitt en livsstil for meg. Noe å holde på med som jeg føler at jeg mestrer, sier intiativtakeren Ellen. Og legger til at det er veldig rørende når noen kommer med gode tilbakemeldinger på jobben hun gjør.
Hit kommer alle slags typer mennesker. Men et fellestrekk er at de har havnet i en vanskelig livssituasjon. Det kan være at helsa skranter, eller økonomien ikke strekker til lenger. Ikke sjelden er det en kombinasjon av disse faktorene som gjør at de søker bistand hos “Hjelpende hender”. Også her merker de krigen i Ukraina, for flyktninger har det blitt mye mer av den siste tiden som oppsøker organisasjonen. Hver mandag klokken 17 er det lange køer utenfor lokalene. Da er det matutdeling.
Sammensatte årsaker
-Norge er et av verdens rikeste land. Så hvorfor trenger så mange hjelp fra organisasjoner som dere?
–Det kan være mange og sammensatte grunner til det. Noen mister jobben eller opplever samlivsbrudd. Andre sliter med sykdom og har dermed liten eller ingen arbeidsevne. Eller man er flyktning og kommer til Norge uten ingenting. Dessuten er det noe feil med samfunnsutviklingen. Satsene på endel ytelser er rett og slett for lave. Og det er store klasseskiller. Mange kjenner nok på et press utenfra også. Det er stor forskjell på å leve og å “bare overleve”, sier Ellen, som har har drevet organisasjonen siden 2012.
Tidligere har hun jobbet i hjemmesykepleien. Det begynte med at hun startet å samle inn klær først som hun delte ut gratis. Så ble flere personer revet med. I 2013 startet hun en bruktbutikk for å skaffe midler til å drive organisasjonen. Noen år har hun fått noe støtte fra Lillestrøm kommune. Mens andre år har hun måttet stå helt på egen hånd uten noe ekstra tilskudd. “Hjelpende hender” har fire lønnet ansatte, mens omtrent 25 stykker er frivillige som bidrar. I år har de brukt 850.000 på mat, samt fått noe fra Matsentralen. Men det er langt fra bare utdeling av mat som sysselsetter gjengen av ildsjeler. Og behovet er stort.
-Vi hjelper på mange forskjellige måter. Alt ut fra hvilken livssituasjon mennesker befinner seg i, og behovene til den enkelte. Noen trenger mat eller leker til barnet sitt. Mens andre kanskje har behov for møbler, apotekvarer og ikke minst varme klær. Også kjæledyrene trenger mat, eller tilsyn av veterinær. Der har vi også bistått noe. Så kan hjelpen noen ganger rett og slett være å tilby mennesker med utfordringer arbeidstrening, sier Ellen.
De har som prinsipp at de ikke deler ut kontanter. Men ingen regel uten unntak. For på 17.mai fikk 30 barn is og 200 kroner hver. Det har også vært arrangert tur til dyreparken i Kristiansand med overnatting på hotell. Mens andre har fått hjelp til å feire bursdag. I tillegg prøver organisasjonen å samarbeide med andre instanser i samfunnet, for ekesempel krisesentre.
Mangler steder å henvende seg
-Jeg mener et stort problem i vår tid er at de ulike etatene samarbeider for dårlig. Det skulle vært satset mye mer på samhandling på tvers av de ulike aktørene. Noen sliter med lang ventetid for å få helsehjelp. Det være seg alt fra fastlegen til psykiatrien. Så er det dem som har havnet i rusavhengighet med de utforingene det fører med seg. Noen har rett og slett ingen å henvende seg til i en krevende livssituasjon, forteller Ellen.
Selv om hun bistår med mat og klær understreker hun viktigheten av å være et medmenneske. Det å være en som ser og forstår, og som har tid til å lytte. For det er nettopp vissheten om at man har noen hvis man skulle trenge det som er så viktig. Livet kan fort ta en brå og annen vending, og de som før klarte seg godt selv kan plutselig få behov for en håndsrekning. I kortere eller lengre tid. Ja, selv mennesker som i utgangspunktet regnes som ressurssterke. En krise kan ramme alle.
Nina viser oss rundt i lokalene på Skjetten, som ligger på baksiden av Olavsgaard hotell. Her har “Hjelpende hender” kontor, møterom, lager og driver en bruktbutikk. En stor drøm er større lokaler. Slik at de kan arrangere ulike sosiale sammenkomster slik at folk kan få prate sammen, og kanskje bygge relasjoner. Mange faller ut i dagens samfunn fordi økonomien strekker ikke til for å være med på aktiviteter, eller kunne reise noen steder. Alt koster. En hytte hadde vært kjærkomment for organisasjonen, og kunne kommet mange til gode.
Ellen Bakke har mottatt en rekke priser og utmerkelser gjennom årene for sin innsats for medmennesker. For eksempel “Ildsjelprisen” hvor hun mottok 30.000 kroner. Tiden nå før jul er ekstra hektisk. Det er da behovet for hjelp synes å være aller størst.
Stort fokus på forbruk
-Det er mye fokus på forbruk blant nordmenn i jula. Noe som naturlig nok er med på å sette en slags standard. Vi har mye etterspørsel etter mat nå, men også gaver. Og vi prøver å hjelpe så godt vi kan. Slik at folk får de gavene de ønsker seg. Enten det er varme klær av ull eller en ny Barbiedukke, for eksempel. Det er mest barn som ønsker seg gaver, forteller Ellen.
Organisasjonen har et såkalt ønsketre utplassert flere steder slik at de som trenger det kan ønske seg konkrete gaver. Et slikt tre finnes på Strømmen storsenter, i Skedsmo, Triaden og på Olavsgaard hotell. Folk må gjerne donere klær og ting til organisasjonen. Det kan være veldig kjærkomment for andre selv om man ikke lenger vil ha det selv. Dessuten hadde flere frivillige vært en veldig ressurs for “Hjelpende hender”. Det er nok å gjøre. For her skal ingen som henvender seg for hjelp få oppleve svikt, men bli møtt på best mulig måte. Enten det gjelder en pose matvarer, en god samtalepartner eller andre ting man trenger støtte til i en vanskelig livssituasjon.
-Vi burde ha større aksept i samfunnet for ulikhet. Det at vi er forskjellige, avslutter ildsjelen Ellen Bakke.
