woman in orange shirt using iphone

Det er ikke høy tids bruk som er kilde til bekymring på sosial medier

Folkehelseinstituttet.no

Ungdom som oftere føler at andre overvåker dem på sosiale medier for å se hva de gjør, hvor de er, eller hvem de er sammen med, har også oftere symptomer på angst og depresjon enn andre ungdommer. Det viser en studie fra FHI.

Forskere ved FHI har spurt 2000 ungdommer på videregående skoler i Bergen, om livet deres på sosiale medier, og om ungdommenes psykiske helse. Forskerne fant at ungdommer som hadde symptomer på angst og depresjon oftere svarte bekreftende på disse tre utsagnene:

  • Det skjer så mye på sosiale medier at jeg ofte føler meg overveldet.
  • Jeg skulle ønske vi kunne lære mer om hvordan sosiale medier påvirker oss.
  • Noen ganger føler jeg at jeg blir overvåket på sosiale medier (fordi det jeg gjør/hvor jeg er/hvem jeg er sammen med, er synlig).

– Det er altså noe annet enn høy tidsbruk som er problematisk med sosiale medier, sier Turi Reiten Finserås, forsker ved Folkehelseinstituttet. Forskerne ga de tre utsagnene samlebetegnelsen «kilde til bekymring». – Selv om vi har funnet sammenhenger her, kan vi likevel ikke konkludere med at sosiale medier forårsaker psykiske problemer hos noen ungdommer. Psykiske problemer kan skyldes andre forhold som vi ikke har undersøkt. Vi kan altså slå fast at det er en samvariasjon her, men for å slå fast om det er en årsakssammenheng trenger vi ytterligere forskning, sier Finserås.  

Å bruke mye tid på sosiale medier trenger ikke være problematisk

Selv om mange snakker om bruk av sosiale media som noe problematisk, er det fortsatt mye usikkerhet i forskningsverdenen om hva dette egentlig er og består av. Det er bakgrunnen for denne studien. Mye av den tidligere forskningen har tenkt at problematisk bruk på sosiale medier handler om hvor mye tid man bruker der. Det siste tiåret har det nemlig vært en rask økning i bruken av sosiale medier blant norske ungdommer. Omtrent 90 prosent av alle ungdommer bruker sosiale medier, og 37 prosent rapporterer å bruke dem mer enn 3 timer per dag. Nylige studier har derimot vist at selv om noen finner sammenhenger mellom tid brukt på sosiale medier og psykiske helse, er styrken på sammenhengene så liten at de er av tvilsom praktisk betydning. – Vår studie støtter at tidsbruk ikke er et godt mål på problematisk bruk av sosiale media. Studien viser at det heller kan være andre aspekter ved bruk som potensielt kan være problematisk, sier Finserås. De mest brukte sosiale mediene i studien var YouTube (91 %), Snapchat (91 %), Instagram (84 %) og TikTok (60 %) for gutter. Blant jenter var det Snapchat (97 %), Instagram (96 %), TikTok (81 %) og YouTube (78 %).  

Brukte intervjuer som utgangspunkt for spørreskjema

Det har også blitt foreslått at problematisk bruk av sosiale medier handler om avhengighet, der avhengighet av sosiale medier anses som et etablert begrep. Det er derimot flere problemer ved dette. Blant annet har man ikke vurdert synspunktet til de primære brukerne av sosiale medier: ungdommer. Derfor har denne studien brukt intervjuer med ungdommer som utgangspunkt for spørsmål forskerne har stilt i spørreskjemaet om sosiale medier. Dermed er spørsmålene i spørreskjemaet nærmere knyttet til ungdommers faktiske liv, meninger og motiver på sosiale medier. I denne studien brukte forskerne svarene på noen av disse spørsmålene for å undersøke om de dannet ulike faktorer (grupper av spørsmål fra spørreskjemaet) som var assosiert med dårligere mental helse. Forskerne fant tre faktorer som de ga navnene kilde til bekymring, sosiale forpliktelser og subjektivt overforbruk. Faktoren som hadde sterkest sammenheng med mental helse og samtidig lavest sammenheng med tid brukt på sosiale medier, var faktoren «kilde til bekymring». Denne faktoren innebærer følelser av å være overveldet, bli overvåket og ønske å lære mer om effektene av sosiale medier (de tre utsagnene i kulepunktene over). Faktoren «sosiale forpliktelser» på sosiale medier handler om en følelse av en sosial forpliktelse til å være til stede på sosiale medier. Den kan også handle om at man er opptatt av å tilpasse seg uskrevne regler og normer på sosiale medier for å bli akseptert av andre, i relasjoner og sosiale grupper. Spørsmålsgruppen forskerne kalte «subjektivt overforbruk» av sosiale medier innebærer en oppfatning om at man er avhengig av sosiale medier og bruker for mye tid på sosiale medier. – Denne faktoren var sterkest knyttet til tid brukt på sosiale medier av de tre faktorene, og minst knyttet til mental helse, sier Finserås.  

Referanser

Finserås TR, Hjetland GJ, Sivertsen B, Colman I, Hella RT, Andersen AIO, Skogen JC. Reexploring Problematic Social Media Use and Its Relationship with Adolescent Mental Health. Findings from the «LifeOnSoMe»-Study. Psychol Res Behav Manag. 2023 Dec 20;16:5101-5111. doi: 10.2147/PRBM.S435578. PMID: 38144231; PMCID: PMC10748861.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *